Hei dere! Tenkte nå å starte på noen av spørsmålene jeg har fått inn, og siden jeg har fått flere spørsmål om Simen både nå og tidligere tenkte jeg å lage et innlegg om min fine kjæreste. 



Jeg har lenge visst hvem han var i og med at vi gikk både i samme barnehage og ungdomskole, og også har vært i samme gjeng. Det var derimot først i sommer hvor vi begynte å snakke sammen mer og mer, noe som førte til slutt med at vi ble sammen ♥ Vi ble sammen den første juli, så forholdet startet kjempe fint med sommer og varme! Den første februar har vi vært sammen i hele syv månder, noe som så klart skal feires som alle de andre måndene.

Måndene med Simen har gått så utrolig fort, samtidig som vi begge har vokst utrolig mye og blitt utrolig godt kjent. Det jeg elsker mest ved forholdet vårt er tryggheten jeg føler når jeg er med han, både det at jeg stoler såpass på han, i tillegg til at jeg tørr å være meg selv fullt ut. Han får meg til å føle meg fantastisk på mine værste øyeblikk, og han har vært til stor hjelp på selvtilliten min og hva jeg føler om meg selv.





Vi begge er veldig oss selv med hverandre, og slapper av i hverandres selskap. En ting jeg liker super godt ved han er at han er helt med på å ta bilder med meg! Det er ikke mange gutter jeg har møtt tidligere som har vilt stille opp som "modell" når jeg tar bilder, eller er helt med på selvutløserbilder. Simen er derimot stikk motsatt, og bildet ovenfor av oss to på taket var faktisk hans idè. Cute? Ja!

Simen er også drit flink med overraskelser! Han er utrolig med å skjemme meg bort(..kan ikke klage) og overrasker meg stadig. En morgen før skolen fikk jeg melding av han hvor det stod at han hadde noe til meg i en pose som hang ved skiltet i enden av gaten min. Da jeg gikk bort til posen lå det pepsi max, gifler og mynthon(♥♥) til meg som jeg kunne ha med som niste til skolen. Noe som det forventer man ikke akkurat!





Denne uken har jeg vært mye syk, som tilsvarer at jeg bruker dagen kun på å sove. Da jeg våknet fra en av mine hundre bli-frisk-snart søvner, lå han plutselig ved siden av meg og sov. Midt i skoletiden! Gjett om jeg blir overraska når jeg plutselig våkner opp til min kjære ved siden av meg!
 
Såklart, midt oppi all klisjè av kjærlighetsprat; alle forhold har sine mørke sider. Vi krangler, vi er grettne, vi overser og vi mobber. Det har blitt slutt to ganger, noe som er min skyld - og som jeg angrer ganske mye på. Om jeg ser det fra den lyse siden, så har det heldigvis løst seg! Jeg har det super bra med Simen nå, og jeg tror nok krangler kun er sunt for et forhold. Da får man jo tross alt kjenne på hvor mye man elsker personen, og hvor vondt det er å ikke være med den ♥

Er veldig interresert i hvordan kjærligheten går med leserne mine! Har dere kjærste?