Hei! Veldig mange spurte om litt personlige spørsmål om meg på spørsmålsrunden, og jeg har tenkt lenge over hva jeg faktisk skal svare på alt det. Skal jeg være helt ærlig på ting dere spør om? Skal jeg overse spørsmålene? Skal jeg fremstå sterkere enn det jeg faktisk er? Det er vanskelig for en blogger å fremstå som en glad person døgnet rundt, og late som om man ikke blir såret av noe. Jeg synes det er vanskelig, og derfor vil jeg heller ikke fremstå slik. Om jeg føler meg dårlig så blogger jeg om det, jeg legger ikke skjul på at ting blir vanskelig. Det er bare hvor mye jeg skal skrive av det på bloggen som er den vanskelige grensen.

Hvordan går det med deg? Jeg har dager hvor alt er perfekt, og jeg har dager hvor ting virkelig ikke er bra. Det skjer jo alle! De siste dagene har vært helt fantastiske. Jeg har kjempe flotte venner, jeg har en super kjærste og jeg har en bra familie. Det er godt å innse at man har det bra, det å kunne smile av bare tanken på at ingenting plager deg. Så jeg har det bra, men som de fleste har jeg både gode og dårlige dager. Det viktigste er bare å samle på flest av de gode!

Har du høy selvtillit? Det spørsmålet er vanskelig å svare på, for selvtilliten er akkurat som humøret; endres fra tid til sted. Noen dager hvor jeg føler meg dårlig og møter på et speil kan jeg stå der i evigheter. Se dypt inn på personen som speilbilde viser og klage; klage på alle mulige feil. Det er så mye du kan finne om du ser på ting med et negativt syn. Jeg hater meg selv på dårlige dager. Jeg ønsker å forandre på alt. Så nei, jeg kan ikke si jeg har høy selvtillit, men derimot, har jeg bra dager hvor jeg føler meg bedre, og da ser man med en gang hvor mye flott som egentlig ligger i en person! 



Etter jeg la ut dette bildet har jeg fått endel spørsmål rettet til det. "Er du nedenfor eller deprimert? Er det deg på bildet? Går det bra med deg?"

Ja, jeg var nedenfor og deprimert, og ja - det var meg på bildet. Derimot er ikke kuttene ekte, det jeg ville med bildet var å vise personene som kjenner seg igjen i det at du ikke er alene. Det er så mange som går gjennom depresjon og lar smerten gå utover sin egen kropp. Enten for å kjenne smerten et annet sted enn inni seg, eller får at andre skal se hvor ille du har det. Selv hvor vondt du har det, selv hva som har skjedd så må du ikke la det gå ut over deg selv på den måten. Du må ikke la èn dårlig dag lage merker på deg som vil sitte på huden din for alltid. Du må ikke tro selv om du har èn dårlig dag, at du har et dårlig liv. Abosolutt alle har dårlige dager, bare noen er flinkere til å skjule det enn andre. Det er greit å gråte, få smerten ut og snakke om det, bare ikke la det gå ut over deg selv og fremtiden du har forran deg. 

Jeg vil bare at dere som leser det skal forstå meg, og forstå at jeg ikke kommer til å blogge positivt hver dag. Jeg blogger ikke for å spre glede eller komme til tops, jeg blogger om ting som interreserer meg og som skjer i min hverdag. Jeg hater å se andre ha det vondt, spesielt når det er på grunn av for lav selvtillit og alt for liten tro på seg selv. Jeg vet godt hvordan det er, og jeg unner virkelig ingen den følelsen.